Loppemarked i kirketiden.
I lokalene til Hiruzen menighet var det før en barnehage. De bygde en stor garasje til barnehagebussen. Garasjen er nå omgjort til brukthandel. Fru Kameyama driver “Nådebutikken” en søndag i måneden.
Målsettningen er å tjene penger til menighetens barnearbeide, og få kirkefremmede til kirken. En flittig kunde er misjonær kona, Keiko. Mannen, dvs.jeg, og sønnene Thomas og Sondre går nå rundt i en salig blanding av nytt fra Mont-bell, brukt fra norske Fretex og japanske Nådebutikken.
I januar bestemte vi oss for å holde loppemarked. Målsetningen var å samle folk og bygge relasjoner til bygda. Avgjørende var aa finne et rett tidspunkt. Det maatte vare foer vaaronna, det maatte vaere en fridag og en god tid paa dagen. Det ble soendag 3.mars mellom 1000 og 1200. Gudstjenesten ble flyttet til ettermiddagen, for naa skulle bygdefolket komme i kirken en soendag formiddag.
Lopper var det ikke mangel paa, men det maa vaere noe mer som trekker til seg kunder. Jeg ble satt til aa bake broed, boller, horn og sjokoladekake, soendagskolebarna ble satt til aa lage og servere vaffler. To pianolaerere holdt en minikonsert Vi produserte plakater som ble hengt opp i butikkene i lokalmiljoet, og parkeringstillatelse innhentet fra det lokale felleskjoepet. Soendagn opprant med sol og varme, og folk stroemmet til, Ganske mange, enda flere enn jeg forventet. Konserten hadde 55 tilhoerere og det var fin stemming. Maten ble solgt, vafflene spist, de fleste loppene usolgt og ikke saa godt oekonomisk resultat, men vi hadde en fin soendag formidag hvor mange kirkefremmede fant veien til kirken.
Hiruzen kirke vil vaere en kirke for bygda.
Filed under: Kirkeliv by Runar Li

Legg igjen en kommentar